Bolnastua – Hattfjelldal

Dag 70

Me kom oss ut døra mykje seinere enn me hadde tenkt, og med altfor tunge sekker sette me avgårde. Ved ein glipp var ikkje alle karta me trengde med i depotet, men me kom fram til at det ville gå fint på grunn av gode turiststiar. Me møtte ei lokal dama som ville visa oss ein snarveg, og me takka ja. Me kom i ein så bratt bakke at me fekk kramper i leggane, og då me kom opp såg me ikkje dama igjen, heller ikkje turiststien og me lurte litt på kva me hadde tulla oss bort i. Men heldigvis kom dama tilbake, viste oss inn på turiststien og ho viste seg å vera svært trivelig. Eg presterte å detta gjennom til magen i ei myr, og mobilen som skulle vera vanntett var visst ikkje vanntett likavel. No står eg utan mobil, noko som nesten er litt godt då eg får vera meir i turbobla. I løpet av dagen tok me med oss 2000 mygg, og når me sette opp teltet var det godt å tenne opp myggspiralen. Myggspiralen gjer at alt luktar litt tobakk, så røyklukta er blitt ein av dei vonde luktane kroppane våre osar av.

20170806204659_DSC_0952

Dag 71

På grunn av såre føtter og tunge sekker, blei me einige om å ta ein halv kviledag ved Virvasshytta. Turen dit var likevel fylt med vonde føtter, men me kom oss fram. Ingrid fekk prøvd fiskestanga, mens eg fekk lata meg og kvila mine såre føtter, som både hadde gnagsår og andre vondter. Me møtte mange trivelige folk på hytta, nokon gav oss til og med av heimebaksten sin: Krinalefse.

20170807130917_DSC_0957.JPG

20170807140544_IMG_1949.JPG

Dag 72

Med betre føtter sette me Steindalstunet, 23 km unna, som mål. Med lettgått terreng viste det seg at dette var fult mogeleg. Siste kilometeren skreik gnagsåret på hælen “stopp”, så det var godt å koma fram til hytta. Her fekk me vera aleine og kosa oss stort.

20170808114120_DSC_0960.JPG

Dag 73

I dag skulle me gå 23 km til Sauvasshytta, men på skiltet stod det at det berre skulle vera 15. Ingrid ville dermed gå heile vegen til Umbukta, 26,5 km, mens eg med mine såre bein synst det var ein svært dårlig idé. Det gjorde utslag i at farta mi blei treig, og me kom til Sauvasshytta på ettermiddagen!  Der møtte me trivelige folk på hytta som spanderte masse god knask på oss: Kakao, brownies, smågodt og isebergsalat, men mest av alt gode samtalar om tur og friluftsliv. Møter med bra folk gjer så godt når ein er ute på langtur, og me er så imponert over kor mykje bra folk me møter. Seinare gjekk me vidare nokre kilometer til, og fann ein riktig bra teltplass.

20170809175554_DSC_105420170809202727_DSC_105920170809203105_DSC_1071

Dag 74

Etter 8 km kom me fram til Umbukta, der me planla å kjøpa oss lunsj om dei hadde pommes frittes. Der møtte me Ingrid Fjellberg, og det viste seg at dei hadde pommes frittes, gratis overnatting, dusj, vaskemaskin, innlagt vatn og ein TV med mange kanalar. Ein oase for fjellfolk, her kunne me no ikkje gå forbi! Det gjorde me ikkje heller, og tok ein god kviledag på Umbukta.

20170807113425_IMG_1930.JPG

Dag 75

Til neste hytta skulle det vera 11,5 km, derfrå skulle det vera 10 km til neste igjen og med ein snarveg skulle me tena 7 km, Gressvasshytta skulle vera grei å nå, så etter ein lang og god frukost med eit trivelig par på umbukta, gjekk me derfrå halv 12. Ingen god ide når etappebeskrivelsen var totalt feil og det var 27 (!!!!!!!) km til første hytta. Det var ikkje berre langt, det var også mykje oppoverbakkar! Me sleit oss fram, og det vart ein dag med mange tårer! Klokka 11 stod me heilt utslitte på Gressvasshytta, der dei 10 folka som var der hadde lagt seg og me vart vist til eit hunderom ved utedassen. Me lagde mat inne hos dei andre, og på veg inn på rommet vårt mista eg middagen til Ingrid på bakken! Sliten brydde Ingrid seg ikkje om det, og me la oss til å sova.

20170811121756_DSC_107620170811181720_DSC_108320170811190218_DSC_1089

Dag 76

Dei ti andre skulle avgårde før me stod opp og me høyrde at dei spurte kvarandre kva som låg der ute. Då Ingrid stod opp lurte ho på kva oppkast som var utanfor døra var for noko, og me lo godt når me forstod at dei andre garantert må ha trudd at me var så slitne at me kasta opp. I bra driv, men med slitne kroppar, gjekk me mot Røssli. Farten sakka av ettrerkvart, noko som påverka humøret. Det gråe været gjorde heller ikkje humøret noko betre, og mutte tok me ein matbit ved bilvegen. Eg synst staden var flott, avsidesliggjande gardsbruk, mens Ingrid påstod at plassen var stusselig. Rett etter kom me rundt ein sving, og der såg me ein scene, eit partytelt og masse folk som vinka oss opp. Det var årets Røssli rock, ein lokal festival med masse trivelige folk. Me vart oppvarta med masse god mat, øl, brennevin, karsk, meira øl, og endå meir øl og plutselig var eg litt for full. Folk var så spandable at me alltid hadde hendene fulle. Me fekk sova hos trivelige Roald, og heldivigvis drog Ingrid oss heim tidleg, i bygdefestskala.

20170812122722_DSC_109320170812125202_DSC_109720170812134716_DSC_112020170812192823_DSC_113020170813112939_DSC_1148

Dag 77

Vakna fyllesjuk, kvifor i alle dagar skulle eg ta imot så mykje drikke i går? Og korleis skulle denne dagen gå? Roald stilte opp med god frukost, og Ingrid Fjellberg dukka opp, ho var visst samme plass som oss. Me sette av gårde, slitne, men det gjekk fint, mykje betre enn forventa. Og etterkvart møtte me to fjellvandrarar som gav oss nesten ein kilo brownies, DIGG! Me gjekk 15 km til Fannvatnet der me telta i vinden på stranda.

20170813124712_DSC_115220170813143858_DSC_115420170813194207_DSC_1158

Dag 78

Fortsatt litt slitne, gjekk turen vidare. I myr og regn gjekk turen til Krutvasshytta. Tung og kjedelig dag, men dagen vart mykje betre då me kom til ferdig oppvarma hytta med flotte folk som også var på langtur.

20170814113346_DSC_1171.JPG

20170814143843_DSC_1174.JPG

Dag 79

Endelig fint vær, wooohooo. Og det var ikkje berre været som var bra, landskapet var også svært vakkert og lettgått. For Daik var me på kjente trakter, og me kosa oss nedover dalen til Garsmarka og hytta til Marit, hundeeigar og ei av mine aller beste venninner. Foreldra hennar har stått på og frakta inn depot og kjøpt alt me har bestilt og meir til. Me feira me var komne HALVVEGS og aldri har vel ei øl og run pølsemiddag smaka så godt. Tusen takk Mette og Arnt!

20170815135116_DSC_117820170815142028_DSC_118720170815144014_DSC_119820170815194658_DSC_1206

Dag 80

Kviledag og kontordag. Her er det ikkje telefondekning, så me har tatt inn hos fantastisk snille Britt som stiller med hustelefon, internett og dusj. Her har Me blitt heile dagen, då ein slik tur krev masse planlegging og organisering!

Tankane går til at det er heilt utrulig at me er komne halvvegs. Ein stor milepæl, som gjer at ein gler seg til resten av turen. Aller først ventar Børgefjell på oss, me er klare.

20170811181728_DSC_1084.JPG
Oppsummering av været, selv med mange oppturer! 

– Synnøve, Ingrid og Grønlandshunden Daik

 

Ritsem – Sulitjelma

Dag 55 

Etter en god frokost med yoghurt og brød på Ritsem pakket vi sammen og gjorde oss klar for båttur over Akkajaure. Synnøve synes det var litt kjipt å ta båten over istedenfor å gå rundt vannet, men etter mange anbefalinger om å ta båten så ble vi enige om at det var den beste løsningen. Vi tok båten over til en samelandsby som heter Vaisaluokta der det bor ca. 300 fastboende på sommeren. Området vi nå skulle inn i er kjent for tranisjonell samdrift og unikt naturmangfold. Nasjonalparkene: Store sjøfallet, Sarek og Padjelanta utgjør tilsammen området kalt Laponia. Eventyrlandet Laponia.

Vi teltet ved siden av en STF hytte når vi kom på formiddagen og ble invitert med på gudstjeneste i en kyrkkåte som ligner en stor gamme. Her møtte vi to veldig hyggelige damer som vi snakket med på kvelden og de inviterte oss med på kirkekaffe dagen etter.

20170722151901_IMG_1662

20170722143154_IMG_1660.JPG

 

received_10155081591861339.jpeg

Dag 56 

Vi våknet brått av sola som stekte på teltduken og fikk en tidlig morgen. På vei til utedoen spretter det plutselig en skikkelse forbi. En liten kanin! I det frodige lanskapet ved Akkajaure er det mange sommerfugler og fine blomster. Etter frokost satte vi avgårde på turen over fjellet, men først gikk vi forbi kyrkkåtan som akkurat hadde startet gudstjenesten. Igjen satt de to damene som vi ble kjent med dagen før og de inviterte oss med på bålkaffe og kaker før vi gikk videre. Det kunne vi ikke si nei til og vi ble sittende her en time og prate om reindrift, friluftsliv og vakre Vaisaloukta. Etter kirkekaffen gikk vi opp på fjellet i strålende sol, men hvor var vinden? Med over 25 kg i sekken og lange oppoverbakker, så var en bris og et vindkast svært etterlenget. Etter tips fra de lokale i Vaisaloukta bestemte vi oss for å telte oppe på fjellet for å fiske ettersom vi hadde kjøpt oss fiskekort. Heldigvis kom vinden utpå kvelden og det ble en veldig flott kveld selv om det var lite fisk å få.

20170723092500_IMG_1666.JPG

20170723105049_IMG_1669.JPG

20170723104120_DSC_0750.JPG

20170723201915_IMG_1716.JPG

20170723193952_IMG_1696

Dag 57

Siden gårsdagen ble kortere enn planlagt (15km) hadde vi litt å ta igjen og vi bestemte oss for å prøve å gå inn de tapte km. Det skulle vise seg å bli en svært varm dag… allerede ned bakken fra fjellet basket vi oss gjennom en tettgrodd og myggete bjørkeskog. Stien var blitt en del mindre enn oppe på fjellet og når vi plutselig kom til et hus ved innsjøen skjønte vi at vi hadde kommet på en annen sti en planlagt. Svette og med myggsvermen virrende rundt oss kom vi inn på tunet og ble møtt av to samer som tok oss godt i mot og sa at vi var langt fra de første som hadde gått ned feil sti. Da vi fortalte om lite fiskelykke fra gårsdagen, kom de med en stor røye (eller var det ørret?) til oss og sa vi skulle få den! Vi takket med noen samiske strofer vi har lært oss og tuslet videre inn på hovedstien. Lunsjen ble inntatt på en STF stuga med navn Kutjaurestugan der det var svalt og myggfritt. Videre gikk vi til en stor elv vi hadde fått høre at det var gode fiskemuligheter. Ingrid monterte opp stanga og festet en av de tre krokene vi hadde med oss. Etter 2. kastet satt spinneren seg fast på grunna. Ingrid prøvde iherdig å lirke den ut av grunna og inn på land, men måtte til slutt innse at slaget var tapt. Så var det Synnøve sin tur og hun valgte favorittkroken møresild, men etter 3 kast satt den seg også fast… med kun et turkis krok igjen i boksen og med en fisk fra samen Utsi i sekken bestemte vi oss for at vi heller skulle fokusere på å komme oss videre denne glovarme og vindstille dagen. Etter mange utmattende timer kom vi til teltplassen etter å ha gått ca 22km. Her fikk vi stekt oss fisk med potetmos og det nydelige brødet kalt glødkake, som er et samisk tradisjonsbrød som vi fikk kjøpt nystekt i kiosken ved samehytta vi teltet ved. Slitne og lei av mygg og varme gikk vi rett i seng etter inntatt måltid og våknet brått av varmen dagen derpå…

20170724151009_IMG_1749.JPG

20170724194710_DSC_0783.JPG

20170724202323_DSC_0791

Dag 58

Selv om vi hadde prøvd å telte bak en av hyttene vi campet ved for å unngå morgensolen, så voknet vi opp også denne morgenen med et gisp. Ingrid ropte noe om klaustrofobi da hun ikke fikk til å åpne soveposen fort nok for å komme seg ut av teltet. Frokosten ble inntatt og vi pakket sekkene og var i gang i 10 tiden som har blitt en vanlig tid å starte å gå for oss. Vi startet med en monsterbakke som tok litt knekken på oss da det også i dag var steikende sol og vindstille. Hver gang brisen kom susende forbi kunne vi begge i kor si “ahh” og snu oss med fjeset mot vinden. Vi gikk forbi et reingjerde der det var etablert en lavocamp med ca 30 lavoer der samene var i full gang med å merke reinen på natten. Når vi gikk forbi lå alle og sov og vi håpte de hadde instalert aircondition i lavoene sine og lurte lenge på hvordan de taklet varmen. Også i dag ble det en lang og utmattende dag. Det ble mange pauser og vi plagdes av myggen som så sitt snitt til å skaffe seg blod når de så to bleike damer i shorts og tskjorte ligge utstrakt i pausene. Etter en lang dag var vi så slitne at diskusjonen om teltplass ble en svært vanskelig avgjørelse. Skulle vi slå leir på den kollen, eller den som sto 5 meter unna. Valget var virkelig ikke lett, men etter litt saklig diskusjon om vindforhold og underlag og vinkel på telt og soloppgang, falt til slutt valget på en særdeles fin teltplass! Bare synd at også denne natten skule by på sen solnedgang, tidlig soloppgang, null vind og mye mygg…

20170725095415_DSC_0796

20170725125924_IMG_1758.JPG

received_10155081584611339.jpeg

Dag 59

Ny dag, ny bråvåkning men denne dagen skulle bli bra til tross for ny hetebølge og myggsverm. Synnøve sa til meg at nok er nok. Vi må starte med irritasjonmestring og skal fra nå av følge Atle Antonsen sitt sinnemestringsprogram (har du ikke sett sketsjen så må du bare se den her:Alte Antonsen, ting som irriterer)

Med sinnemestringskurs i boks gikk turen som en lek. Ingenting var en hindring for oss helt til Synnøve utbryter en bekymring for foten som ikke høres helt normalt ut og stemningen synker et lite hakk. Stemningen stiger fort igjen da vi på turen stopper innom en av Europas mest øde kiosker som drives av en Nordmann. Vi kjøper både chips, brus og ekstra godsaker og får i tillegg litt ektra med oss som en liten sponsing på turen! Stemningen steg betraktlig og i dag var landskapet så flott! Åpent og frodig med nydelige daler og fjell! Til tross for vond fot og varmt vær kom vi oss likevel 24 km denne dagen.

20170726075707_IMG_1767.JPG

20170726101135_DSC_0800.JPG

20170726185330_IMG_1781.JPG

20170726164602_DSC_0834.JPG

20170726191418_IMG_1792.JPG20170726194130_IMG_1795.JPG

20170726141239_DSC_081920170726124335_DSC_0814.JPG

Dag 60

Siste etappe før vi når Sulitjelma. Med litt skyer på himmelen denne morgenen drøyet vi alarmen litt for å få litt ekstra søvn. I dag skulle vi krysse grensa for siste gang på resten av turen. Dette var noe vi hadde gledet oss veldig til. Endelig tilbake i Norge ble vi møtt med de etterlengtede norske hengebroene i tre. Denne broen var i tillegg skeiv og ganske høyt over bakken. Det kilte litt ekstra i magen da beina begynte å gå sakte men kontrollert over på den andre siden. Men ingen hengebro er for vanskelig for oss. Resten av dagen skulle by på mye snø, heldigvis var første del av etappen enkel og vi hadde kommet oss til DNT hytta Sorjushytta akkurat i tide for en passende lunsj. Det var ubeskrivelse deilig å komme inn å sette seg i en sofa etter 12 dager i telt. Vi koste oss med lunsjen da vi ser en gutt med svær sekk jogge nedover snøskavelen mot hytta. Han suste inn på hytta med en liter melk, en 12 pakking med egg og masse bacon og forklarte fort at han gikk Norge på langs, men at han måtte forte seg fordi han skulle rekke bursdagen til moren sin om en måned. Synnøve hadde brukt 60 dager fra Nordkapp og når han forsatte med å fortelle at han hadde 35 kg i sekken og løp 50 km for dagen så ble vi så paff at vi nesten satt lunsjen fast i halsen. Vi ønsket han masse lykke til og var veldig glad for at vi hadde bestemt oss for å rusle av gårde og ikke løpe. Etter lunsj ble det 12 lange km igjen til Ny Sulitjelma som var etappen mål. De bestod av mye opp og ned og veldig mye snø. Noen av vannene var fortsatt helt islagt uten spor av tining! Vi kom oss ned til Ny Sulitjelma i 8 tiden og ble møtt av en frodig vakker dal, varm hytte med seng, sofa, elektrisitet og vann. Dette var luksus.

20170727094115_IMG_1799.JPG20170727100019_IMG_1803.JPG20170727100747_DSC_0844.JPG

20170727144728_IMG_1812.JPG

20170727160621_DSC_0847.JPG20170727185133_IMG_1830.JPG

2+1 ekstra hviledag

Fredagen gikk vi ned til sulitjelma og hentet depot og handlet. Deretter ble vi kjørt til Vendela som vi kom i kontakt med gjennom Ketil som vi igjen kom i kontakt med på en lokal facebook gruppe for Sulis. Vi hadde fått husrom av Vendela og Ketil hadde sagt seg villig til å være privatsjfør og guide for oss resten av helgen. Synnøve måtte ta en tur til Harstad for å hente hunden Daik mens Ingrid ble igjen i Sulis for å organisere og slappe av. Å få mulighet til å bo og bli kjent med de som bor her har vært et stort privilegium. Vi føler oss så heldige som har fått husrom, mat, hjelp til trasport og organisering av disse to hyggelige menneskene. Å møte så gjestrie folk er en inspirasjon for å gi videre den gangen noen skulle trenge en tjeneste av meg.

20170728111148_IMG_1831.JPG

20170730_180630.jpg

På mandag morgen setter vi kursen mot Junkerdalen og Saltfjellet. Det ble en hviledag mer en planlagt da Synnøve sine sko med spesialsåler ble glemt igjen på en buss som la de igjen på hittegodset i Sortland, men etter mye styr og samtaler har de nå havnet i de rette hendene og vi er igjen klare til å vandre videre, denne gangen i regn som vi har gledet oss sånn til (mon tro hvor lang tid det tar før vi savner sola igjen?)

20170723194634_IMG_1699.JPG