Ljosland- Haukeliseter
Ingrid og Erik på tur 🙂
Ruta finner du også på: “Her er Ingrid nå!”
Dag 1
Endelig var det klart for tur igjen. Snøen hadde satt seg og de verste stormene over Seterdalsheiene hadde rast fra seg.
Heldige meg hadde fått en kompis og kollega fra Eidsbugarden med på tur. Erik har gått Norge på langs tidligere, mesteparten på vinterstid. Det var veldig betryggende å ha han med da jeg ikke er veldig erfaren med vinterfriluftsliv og pulktrekking.
Snille mamma og pappa kjørte oss til Ljosland på lørdagen den 17. Februar. Vi spendte på oss skia og gikk 5 km i ski og scooterspor oppover bakkene. Litt spent på neste dag var vi da vi hadde fått flere advarsler om andre langveisvandrere som hadde avbrutt på grunn av alt for mye løssnø. Da passet det jo fint at det skulle snø enda mer på kvelden før vi la oss i teltet…
Dag 2.
Våknet kl 8 og var ikke i gang før 11 tia. Lett snø dalte fra himmelen på morgenen men det var gløtt av sol da vi startet å gå. Advarslene var det hold i og det ble riktig så tungt i motbakkene. Da sola tittet fram klabbet det seg til og det ble mye basking og banning i motbakkene. Jeg tenkte at dette er galskap, men Erik var optimist selv om hans egen pulk hadde full stopp på grunn av masse klabbing under pulken. Etter mange timer med basking og kun 8 km kom vi fram til Gaukhei i skumringen. 8 km på en hel dag… og jeg som hadde beregnet over 20 km dagen. Hadde jeg tatt skikkelig vann over hodet nå?
Dag 3
Etter et koselig opphold på Gaukhei med stjernehimmel, quiz og boklesning gikk vi i gang med ny dag med sol. Det hadde blåst på natten og det som var puddersnø dagen før hadde nå pakket seg godt. Gjett om det var stor forskjell å gå på hard snø!? Livet smilte de første timene av dagen og det gikk som en lek i oppoverbakkene. Utover dagen blåste det til, men med gode forhold kom vi oss helt til Håhelleren som er ei lita og veldig koselig nødbu. Vi ankom i skumringen og et nydelig lys i lilla og rosa omfavnet himmelen da vi skled ned de siste bakke. Det blei god fyr i peisen med potetgull, smågodt og full avslapping på hytta.
Dag 4
I dag var det kvista hele veien fram til Storevatn som var dagens mål. 22km unna. Da Erik gikk Norge på langs lå han værfast på den hytta i 4 dager så han var spendt på å se hytta og område i godvær.
Vi fikk litt dekning på starten av dagen, og jeg fikk beskjed om at Synnøve hadde fått trøbbel med skia si og lå etter i planen. Synnøve startet motsatt vei med broren den 15 februar og vi hadde planlagt å møtes underveis. Nå ble ting mer usikkert og nesten uten tilgang på dekning ble også bekymringene større. Hvordan gikk det med Synnøve. Fikk hun fikset utstyret. Hadde hun det bra? Det var ikke mye vi kunne gjøre, så vi fikk bare håpe på det beste å lete etter dekning og oppdateringer underveis.
Resten av dagen gikk ganske radig. Fint føre og fint vær også i dag. På vei innover et dalføre ser jeg noe svart løpe i fjellsiden. Jeg hadde sagt tidligere på dagen til Erik at jeg alltid har drømt om å se jerv. Kunne det være dette majestetiske dyret som sto forran oss nå?? Erik var snar med å få opp kikkerten og jeg sto spendt ved siden av. Kjente at jeg ble veldig ivrig på å se i kikkerten jeg også. Det viste seg at det ikke var noen gjerv, men rev, eller flere rever som løp rundt. Litt skuffet, men gøy var det likevel. Da vi kom nærmere var de ikke så sky så vi tok oss litt tid til å se det løpe rundt før vi trasket videre. Resten av dagen besto av en nydelig nedkjøring til Taumevatn og en helt forjævlig motbakke til Storevatn i skumringen. På toppen av bakken skrek jeg ut at det søren meg er limited edition på denne dama! Å peise opp alle de høydemeterene i mørket er det ikke mange som gjør av fri vilje. Vel inn på hytta var Erik raskt i gang med å fyre opp i peisen og etter middag drar han søren meg fram en pannekakemix! Toppen av lykke! Endelig fungerte radioen til Erik også. Da var livet ganske så greit igjen.
Dag 5
Dagen startet grått, seint og i nok en motbakke. Det ble litt surmulig fra min side mens Erik prøvde å holde humøret oppe. Jeg var ikke særlig motakelig for oppmuntring og stemningen ble ikke bedre av at vi gikk feil og måtte opp i ny motbakke for å komme inn i riktig dal igjen. Jeg hadde vondt i kroppen og i hodet. Erik så ut til å ha mye energi noe som irriterte meg enda mer. Heldigvis er redningen ofte nær og det var ikke mer en en skikkelig lunsj som skulle til før humøret ble desto bedre. Været lettet også utover dagen. Vi så også rev i dag igjen og en ganske forvirra lemen som nesten gikk på skia til Erik.
Vi kom oss opp til et vann som heter Ulvtjønna der vi slo leir. Helt stille og stjerneklart ble det. Nydelig og bitende kaldt!
Dag 6.
Fin soloppgang med dis og flotte farger og mange høydemetere å kjøre ned på starten av dagen. Ikke mye å klage på. Erik var litt trøtt og ville ikke ut av posen da han synes det var kaldt. Men etter litt kaffe var han også klar for å ta fatt på dagen. Erik foreslo en snarvei han hadde gått før og advarte om at det var litt bratt, men helt overkommelig. Vi måtte nemlig komme oss opp til Blåsjø som er et gigantisk vannmagasin med demning. Da jeg så bakken vi skulle opp slo jeg meg vrang og påsto at dette bare var galskap. Pulken var så tung og det var så bratt. Jeg ville heller gå en mil ekstra enn å gå opp den bakken. Erik ble nok litt irritert så han tok tak i pulken å dro den opp den bratteste kneika for meg. Det er vel derfor man har med mannfolk på tur! Vel opp den bratteste kneika så innså jeg at det ikke var så ille likevel og sakte men sikkert kom vi oss opp bakken. Det ble en god strekk midt i bakken med sola i mot. Ute på Blåsjø gikk vi i over 5 km i timen og i skumringen kom vi oss inn til Vassdalstjern-hytta. Jeg hadde glemt at jeg hadde øl i pulken som jeg hadde bært med meg i 2 dager. Den måtte selvsagt nytes på hytta. Vel fortjent!
Dag 7
Vi var litt usikre på hvor langt vi skulle i dag, men hadde innstilt oss på telt. Jeg var også litt spent på hvordan det hadde gått med Synnøve og hadde regnet meg fram til flere senarioer der ett av de var at de måtte være på krossvatn hytta 12 km lenger nord. Vi navigere oss frem i humpete landskap og i 2 tia tuslet vi inn mot hytta. Var ikke det dagsferske spor inn til hytta? Vi hørte partymusikken fra P3 lang vei og ble møtt med flagg og vodka i hytteveggen! For en opptur! Synnøve og Olav hadde hviledag og var godt i gang på flaska da vi kom til hytta. Det ble en real fest til laaangt ut på kvelden (kl 23). Skikkelig koselig å se de igjen!
Dag 8
Til vår store overaskelse var formen bra dagen derpå og vi kom oss tidlig igang i 8.30 tia. Nå var det strake veien mot Holmavatnhytta der det var scootersport hele veien. For en luksus! De første timene var det whiteout og vanskelig å se sporene, men det var hardt der scooteren hadde kjørt så det gikk radig. Så radig at vi gikk omtrent 27 km før vi teltet på toppen av en dal. Med litt skyer i været ble det ikke så alt for kaldt i teltet denne natta. Denne dagen så vi også jervespor! Spennende!
Dag 9.
Strake veien til Holmavatnhytta (20km)! Vi sto opp tidlig for å ha god tid på å rekke hytta. Litt overskyet, men fortsatt en del sol. I pausen gikk vi på villrein. Det var en flott opplevelse. Litt før kl 3 kom vi til hytta der vi måtte grave oss fram til døra. Jeg gravde og Erik kløyva ved. Så ble det en del tid til avslapning. Gode radiosignaler var det også! I tillegg hadde noen lagt igjen 6 corona. Det var dumt om de skulle fryse og ødelegges så vi drakk opp alt. Øl smaker best etter en lang dag med hardt arbeid! Bacalao og pannekaker på menyen slo heller ikke feil. Vi kan å kose oss også!
Dag 10.
Sjarmøretappen inn til Haukeliseter (22km). Vi sto tidlig opp da Erik måtte rekke bussen senere på dagen. Dette var første dagen på turen med sur vind. Jakka ble snurpa godt igjen og Erik tråkket spor. Jeg var sliten i kroppen og synes hvert skritt var tungt. Det hjalp ikke særlig med en monsterbakke før kl 10 om morgenen. Da Erik hadde nådd toppen å sto å ventet på treige meg, ble det sagt noen saftige fraser i mellom all baskingen. Heldigvis var alt av motbakke unnagjort før kl 11 og vi suste ned til Haukeliseter i 2 tia. Da var det rett inn på kjøttkakebuffet og en iskald halvliter! Vel fortjent!
Denne etappen kan omtales som strabasiøs, men fulgt av mange flotte opplevelser og inntrykk. Vi har vært veldig heldig med været så det har i grunn vært lite å klage på! Jeg er veldig glad jeg har hatt med Erik som er såpass erfaren, sterk og flink til å oppmuntre og tråkke spor. Det hadde blitt en helt annen tur alene! Tusen takk for turen 😀
Nå krysser vi fingrene for at Synnøve og Olav sin tur går fint den også, og så gleder vi oss til oppdatering. Jeg fortsetter nordover mot Finse på torsdag, så stay tuned! 🙂
Rusletur til Lindesnes 